Chiron  -   a place of freedom

Et websted for frihet og individualisme

A web site for freedom and individualism








oppdatert 15.07.2014



En sammenligning av parametere

Økonomisk frihet og lite korrupsjon - er det noen sammenheng? 

I sin Index of Economic Freedom (heretter IEF) undersøker The Heritage Foundation status angående økonomisk frihet i flertallet av verdens land. En rekke kriterier legges til grunn, og ut fra denne beregnes poengsummer på en skala fra 0 til 100 (nærmere informasjon om hva disse kriteriene er kan man lese om på tenketankens nettsider). Landene deles så inn i 5 grupper. For år 2008 ser det slik ut:

80 til 100 → Frie: 7 land
70 til 79,9 → For det meste fri: 23 land
60 til 69,9 → "Moderat frie": 51 land (muligvis en litt underlig benevnelse)
50 til 59,9 → For de meste ufri: 52 land
0 til 49,9 → Ufrie: 24 land

1. Betraktning

Norge oppnår 69,0 poeng på denne skalaen og befinner seg dermed etter skalaens kriterier i grenselandet mellom moderat fri og for det meste fri (mostly free). Dette gir en 34. plass på listen over 157 land. For et land som kom tidlig med i den økonomiske utviklingen på grunn av geografiske nærhet til området der denne utvikling begynte (England), og sin kulturtilhørighet til liberale deler av Europa, må dette betraktes som en dårlig plassering. Det er et lands politiske styring, ut fra dominerende politiske ideologi, som i hovedsak avgjør graden av økonomisk frihet. Når vi ser bort fra landene i den tidligere Østblokken, som jo mistet sin frihet og selvstendighet ved å bli voldtatt og underlagt den totalitære og grusomme kommunistiske diktaturstaten Sovjet, som en konsekvens av marxistisk og marxistisk-leninistisk tankegods, så er det kun fem land i Europa som scorer dårligere enn Norge: Malta, Frankrike, Portugal, Italia og Hellas. Altså blant land det er rimelig naturlig å sammenligne seg med (muligvis unntatt Hellas). Så må vi huske på at Portugal var et diktatur under Salazar regimet i rundt 40 år, helt frem til 1974 (de siste årene styrte han ikke selv). Det marxistiske kuppet i 1974 gjorde i en periode forholdene enda verre. Italia kommer helt ned på 64 plass med kun 62,5 poeng, så Italias politiske ledelse burde uten tvil skamme seg. Likevel er ikke forskjellen mellom Norge og Italia større enn 6,5 poeng, mens Hong Kong ligger hele 21,3 poeng foran. I Europa ligger blant annet Irland, Storbritannia, Danmark, Nederland og Finland foran Norge med henholdsvis 13,4 – 10,6 – 10,2 – 7,8 og 5,8 poeng. USA lå i 2008 foran med 11,6 poeng.

Hellas kommer enda dårligere ut enn Italia, nemlig på 80. plass (60,1 poeng), men Hellas ligger ganske langt unna England og nord-vest Europa hvor industrialismen begynte. Italia grenser derimot til Frankrike. Hellas og Italia har altså minst økonomisk frihet i Europa (utenom tidligere Sovjet satellitter). Ifølge Transparency International (heretter TI) er nettopp også Italia og Hellas de to land i Europa (utenom tidligere Sovjet satellitter) hvor korrupsjonen er høyest. Tenk det! Det er neppe tilfeldig. Det er grunn til å tro at den kultur mafiaen har hatt suksess med i Italia er en medvirkende faktor for i hvert fall korrupsjonens nivå, som igjen kan være en årsak til at Italia har såpass lav økonomisk frihet (skjønt man kan ikke utelukke at italiensk kultur kan være årsaken til mafiaens utvikling). For Hellas må vi tillegge den relativt sene økonomiske utviklingen stor betydning, samt at landet for ikke lenge siden var underlagt Islam. F.eks. så har man beregnet BNP pr innbygger til å være 56 % av Frankrikes i 1890 (http://en.wikipedia.org/wiki/Economy_of_Greece). Da jeg opplevde landsbygda på Kreta for cirka 25 år siden, var det som å komme til fortiden. Det er også rimelig klart at Hellas i stor grad fortsatt er i hendene på reaksjonære krefter.

Allerede nå kan vi mistenke at korrupsjon og manglende økonomisk frihet kan henge sammen. En fordel med å sammenligne de nevnte tall og indekser er at de kommer fra to helt uavhengige kilder.

2. Betraktning

Når man skal vurdere hvordan det ligger an med et land når det gjelder frihet (og økonomisk frihet er den kanskje viktigste av alle friheter), velstand og korrupsjon kan man opplagt nok ikke operere i et slags vakuum der man ikke tar med i betraktning hvilket utviklingsnivå landet befinner seg på, og hvilken kultur det er i landet. Derfor aksepterer vi at mer tilbakestående land har mindre frihet og er mer korrupte enn utviklede land. Det er her viktigere å måle dynamikken i hvilken vei utviklingen går. Under den forutsetning at et land ikke blir okkupert av en fiendtlig makt eller opplever den aller verste form for naturkatastrofe må kvavet være at vi ser en utvikling mot det bedre.

Jeg mener altså følgende: Gitt de to betingelser over, så finnes det ingen unnskyldninger for en negativ utvikling mot mindre økonomisk frihet og mer korrupsjon i land som er godt på vei i en industriell utvikling. Jeg mener således vi kan fordømme en negativ utvikling i ethvert land som er godt i gang med en utvikling mot industri og velstand.

Dessverre begynte TI først med sine statistikker i år 2001 så vi vet lite om fortiden (jeg kjenner ikke til andre åpne kilder). I 2001 fikk Norge 8,6 poeng (de tre beste var Finland 9.9, Danmark 9,5, New Zealand 9,4). I perioden 2005 til 2008 har utviklingen i Norge vært hhv 8,9, 8,8, 8,7 og 7,9 poeng (7,5 til 8,3 for 2008 innen det konfidensintervall som TI opererer med). Norge var altså tilsynelatende i ferd med å bli litt bedre, men så har utviklingen snudd de siste årene, og i klar nedgang etter vi fikk den såkalt rød-grønne regjeringen. La meg i tillegg minne om at en av de verste korrupsjonsskandaler i Norge i nyere tid, nemlig DnBNOR-Stoltenberg kameraderiet, overhodet ikke har fått, og ikke vil få, noe rettslig etterspill, til tross for at saken er kjent og at alle vet om det. Dette skjedde etter at TI tall for år 2008 ble offentliggjorte. Jeg håper TI vekter korrupsjon som blir staffet og korrupsjon som får passere ustraffet ganske forskjellig. Noe annet ville være meningsløst.

Tar vi høyde for at det kan være høyere usikkerhet i tallene de første la oss si 2 årene TI har undersøkt korrupsjon (i forhold til senere) så har utviklingen for snittet av de 20 minst korrupte land i verden siden 2003 beveget seg fra 8,6 til 8,4. Om det er nedgang eller mer nøyaktige målinger er umulig å si. Uansett så er 0,2 poeng såpass lite at det ligger godt innenfor det konfidensintervall TI opererer med. Ingen av de 20 beste landene er blitt merkbart bedre, imidlertid er 6 land blitt merkbart dårligere: Chile 0,5 poeng, Finland og Island 0,7 poeng, Norge 0,9 poeng og Storbritannia 1,0 poeng. Disse landene burde således skamme seg, særlig Norge og Storbritannia. Selvfølgelig under forutsetning av at tallene er riktige.

Jeg mener tallene for økonomisk frihet for Norge er for noe for høye. Jeg begrunner dette med at Heritage i Index for Economic Freedom for Norge gir ”goverment size” 46,3 poeng. Goverment size er:

Government size is defined to include all government expenditures, including consumption and transfers. Ideally, the state will provide only true public goods with an absolute minimum of expenditure. The average level of government spending as a portion of GDP (altså BNP) is slightly over 30 percent. Using a non-linear quadratic cost function that downgrades higher government spending with a higher penalty, the world average score for government size is 67.7 percent.

Statens andel av BNP er altså en faktor som bestemmer en god del av den totale poeng tildelingen. Legg nå merke til følgende tall for andre land: Sverige 3,9, Frankrike 13,2, Belgia 17,9, Danmark 19,8, Østerrike 25,3 og Tyskland 34,0 poeng. Jeg har ikke noen tro på at statens andel av BNP i Norge er radikalt lavere enn i Sverige og Danmark, og i hvert fall ikke lavere enn i Østerrike og Tyskland. Jeg hevder at hvordan Finansdepartementet (eller Statistisk Sentralbyrå) håndterer oljeinntektene i statsregnskapet gir et helt feil bilde av hva som faktisk er statens andel av BNP i Norge. Indeks-tallet burde være merkbart lavere, jeg vet ikke hvor mye, men å sette tallet til 25 endrer indekstallet for Norge til 67 i stedet for 69. Men likevel, la gå siden totalindeksen ikke endres mye.

Hva har så utviklingen vært i økonomisk frihet de siste 10 årene? De 20 mest frie landene får i snitt 78,5 poeng for 2008 (IEF). For 10 år siden var snittet for de 10 beste landene 75,4. Dette tyder på en klar bedring. De 20 beste landene i 2008 hadde et snitt på 74,0 i 1998. Det gir en økning på hele 4,5 poeng. Hele 12 av de 20 økonomiske frieste land i verden økte sin IEF med 4 poeng eller mer, og 3 av disse landene økte sin økonomiske frihet med mer enn 10 poeng! Nemlig Canada, Danmark og Finland. Kun ett land gikk ned med over 2,5 poeng, og det var Bahrain. Blant de 20 landene er det en nykommer, nemlig Mauritius som de ikke finnes tall for i 1998, men økningen har vært på nesten 8 poeng på 5 år. Det overrasker at Danmark er blitt så fritt økonomisk: for 10 år siden lå Danmark på 36. plass (Norge på 33. plass), og Finland var helt nede på 57. plass!

Alle land i Norden har økt sin økonomiske frihet med mer enn 5 poeng unntatt Norge som nærmest ligger på stedet hvil (en økning på 1 %).

Sannsynligvis har korrupsjonen i Finland vært feilmålt til å begynne med. Finland har en svært annerledes kultur, og 9,7 poeng (2003) høres for godt ut til å være sant. Sannsynligvis har det ikke vært noen endring eller kun en liten nedgang i graden av korrupsjon. Indikasjon nr. 2 på en sammenheng mellom korrupsjon og økonomisk frihet er at Norge, som eneste landet i Norden hvor den økonomiske friheten ikke har økt, til tross for at dette er en klar trend både i Norden, Europa og i Verden som helhet, er det eneste landet i Norden med en meget klar økning i korrupsjon. Denne delen av mitt argument er likevel forbundet med stor usikkerhet pga. tallene fra Finland. Også i Norge kan fravær av korrupsjon vært mindre enn målt tidligere.

3. Betraktning

Tredje punkt er en sammenligning mellom korrupsjon og økonomisk frihet i "alle" verdens land (nesten, noen land finnes det ikke data for). Resultatet ses gjengitt i to grafer under. Som man ser er det en helt klar korrelasjon, selv om den naturlig nok ikke tegner en helt rett linje i spredningsdiagrammet (som nevnt finnes det både forskjeller i kultur og forskjeller i grad av utviklingsnivå på bakgrunn av når den økonomiske utviklingen begynte og hvor raskt den har gått). Korrelasjonskoeffisienten er for øvrig 0,81, noe som viser høy korrelasjon. Det er også en høy grad av korrelasjon mellom snittet av forretningsfrihet pluss handelsfrihet målt mot korrupsjon, slik spredningsdiagrammet under viser. Her er korrelasjonskoeffisient på 0,76. Studerer vi spredningsdiagrammet ser vi at grunnen til den lavere grad av korrelasjon er at i land med mye korrupsjon ikke nødvendigvis må være økonomiske ufrie. Variasjonen går fra ufri til delvis fri. Hva vi imidlertid ser er at alle land med lite korrupsjon også har en høy grad av økonomisk frihet. Jeg tolker dette som at i land med moderat høy til høy korrupsjon er man ikke garantert økonomisk frihet, mens man i land med lav korrupsjon har en ganske høy grad av økonomisk frihet.

Ser vi litt nærmere på spredningsdiagrammet avdekker deg seg mer detaljerte opplysninger. Vi legger merke til et par land som har forbausende høy økonomisk frihet i forhold til korrupsjon (de peker seg ut). Sjekker vi med tabellen finner vi EFI og korrupsjon å være hhv 83,1 og 2,9 i det ene landet og hhv 84,6 og 4,6 i det annet. Det viser seg at dette er henholdsvis Armenia og Litauen. Altså land som kun har vært frie i noen få år – etter Sovjets fall. Andre land med tilsvarende plassering er Romania, Bulgaria, Georgia, Kirgistan og Mexico. Alle disse landene peker seg ut ved at EFI har økt radikalt de siste 10 årene, nemlig med hhv 20,7, 11,4, 7,1, 17,2, 21,3, 9,3 og 8,5 poeng. Det burde vel ikke forbause at det er mye korrupsjon i land som helt nylig er blitt frie. Gamle tilstander som korrupsjon vil henge igjen i ganske lang tid etter at et land er blitt fritt.

Trendene som statistikkene avslører er ganske utvetydige og vitner hvor nødvendig det er med økonomisk frihet. Selv om korrelasjon ikke nødvendigvis betyr kausal sammenheng, må vi innrømme at det ville være svært merkelig om en sammenheng ikke skulle eksistere. Alt tyder på at med frihet og økonomisk frihet følger velstand, fred, politisk frihet, økt trygghet og mindre korrupsjon. Og en sentral og uunnværlig del av den økonomiske friheten er forretnings- og handelsfrihet.

Etterord

Denne artikkel ble skrevet for noen år siden. Hva har skjedd fra 2008 til 2014? Etter at Norge fikk en borgerlig regjering har økonomisk frihet økt litt – til 70,9 poeng. I Danmark har den pussig nok gått ned til 76,1 poeng (3 poeng). Hva har skjedd? Eller er tallene usikre og endringen mindre? Sverige har økt fra 70,4 til 73,1 poeng. I små land innbilder jeg meg at usikkerheten er noe større enn i store land. Etter at nord-syd neo-marxisten Barak Obama ble president har det imidlertid vært en helt klar nedgang i økonomisk frihet i USA – ned 5,1 poeng til 75,5 poeng (ned fra 5. plass til 12. plass i verden). Demokratene herjer USA, og Obama-regjeringen ligger helt klart mer til venstre enn noen tidligere regjeringen i USA. Antall "helt økonomisk frie" land i verden har gått ned fra 7 til 6. Imidlertid har antall "for det meste fri" økt fra 23 land til 28 land.

TI tallene for 2012 (nyeste) viser at Danmark, Finland og New Zealand fortsatt er på topp i verden når det gjelder minst korrupsjon: De scorer alle 90 poeng (man har tydeligvis gått over fra en 0-10 til en 0-100 skala). Heldigvis har Norge gått opp til 85 (tilsvarende 8,5) poeng. Situasjonen i Italia har forverret seg (ned fra 48 til 42 – ny skala), og i Hellas er utviklingen virkelig ille – ned fra 47 til 36 poeng. Det er vel grunn til å tro at landets konkurs situasjon er en faktor her (eller har den økonomiske situasjonen avdekket mer korrupsjon enn man tidligere var klar over?). I USA er det ingen endring.  


Korrupsjon og økonomisk frihet indeks


Korrupsjon og handelsfrihet